Bible Universe » Bible Study Guides

separator
  ← 
Back to Bible Study Guides list

Dyrets merke!

Dyrets merke!
Print Friendly
Et tatovert nummer, en computerchip under huden, eller noe annet spissfindig? Dette er en av de mest feiltolkede profetiene i Bibelen – og allikevel sĂ„ viktig Ă„ forstĂ„ korrekt. Men ved Ă„ studere dyrets merke, blir vi nĂždt til Ă„ titulere noen sensitive punkt, nevne navn og vĂŠre spesifikk. Dette er ikke populĂŠrt i dag. Men vi mĂ„ vĂŠre bestemt fordi Gud elsker sitt folk, og Han Ăžnsker at de skal vite sannheten. Dette budskapet er ikke vĂ„rt, men Jesu. Og med evig dĂžd som resultat for de som mottar merket, ville det vĂŠre en forbrytelse Ă„ ikke hjelpe Ham med Ă„ levere dette budskapet. Dette studiehefte burde antageligvis vĂŠrt innledet med fĂžlgende advarsel: “DJEVELEN ØNSKER IKKE AT DU SKAL LESE OG FULLFØRE DETTE STUDIEHEFTET.” Vennligst les Åp 13,1-8; 14,9-12.16-18, og be at Den Hellige Ånd mĂ„ gi deg et ĂŠrlig og forstĂ„elsesfullt hjerte fĂžr du begynner pĂ„ dette oppsiktsvekkende studiet. En viktig pĂ„minnelse. Vi lĂŠrte i studiehefte 2 at en forferdelig konflikt pĂ„gĂ„r mellom Gud og djevelen. Den har rast gjennom Ă„rhundrene siden Lucifer, himmelens mektigste engel, gjorde opprĂžr mot Gud. Sammen med englene som forente seg med ham, forsĂžkte han Ă„ overvinne Gud og ta kontroll over universet. Gud og de lojale englene hadde ikke noe annet valg enn Ă„ jage Lucifer og hans engler ut av himmelen. Lucifer, som ble kjent som Satan, var rasende. Hans besluttsomhet i Ă„ Ăždelegge Gud, for sĂ„ Ă„ kontrollere universet, har Ăžkt for hvert Ă„r som har passert. Forbausende nok har han vunnet stĂžtte for sitt opprĂžr blant storparten av den jordiske befolkningen. Herren ber ogsĂ„ mennesker om lojalitet og stĂžtte, men Han lar alle velge fritt. Snart vil alle mennesker ha alliert seg med enten Satan eller Gud. Det endelige slaget mellom Satan og Gud ligger rett foran oss, og det er beskrevet i Åpenbaringsboken. Denne boken peker pĂ„ at Gud har et emblem, eller merke, som vil identifisere Hans folk. Satan har ogsĂ„ et emblem, eller merke, som vil identifisere de som stĂžtter ham. Som vanlig vil Satan arbeide gjennom en jordisk makt (symbolisert i Åpenbaringen som et dyr) for Ă„ lure mennesker til Ă„ ta merket. Dette studieheftet vil avslĂžre dyrets “merke”, som hver fortapt person i endetiden vil motta. Hvordan skal du unngĂ„ Ă„ motta “merket”, hvis du ikke vet hva dette merket er?
Åpenbaringen kapittel 13 nevner 11 identifikasjoner pĂ„ dyret.
Åpenbaringen kapittel 13 nevner 11 identifikasjoner pĂ„ dyret.

1. For Ă„ vĂŠre i stand til Ă„ vite hva dyrets “merke” er, mĂ„ vi fĂžrst identifisere dyret. Hvordan beskriver Bibelen dyret?

Svar:   Ă…p 13,1-8; 16-18 nevner 11 kjennemerker. De er nevnt under:

A. Stiger opp av havet (vers 1).
B. En sammensetning av de fire dyrene i Daniel kapittel 7 (vers 2).
C. Dragen gir det kraft og autoritet (vers 2).
D. FÄr et dÞdelig sÄr (vers 3).
E. Det dÞdelige sÄret leges (vers 3).
F. Sterk politisk makt (versene 3.7).
G. Sterk religiĂžs makt (versene 3.8).
H. Skyldig i blasfemi (versene 1.5.6).
I. Kriger mot og overvinner de hellige (vers 7).
J. Regjerer i 42 mÄneder (vers 5).
K. Har et mystisk nummer — 666 (vers 18).

Lyder noen av disse punktene kjent? Absolutt! Vi stĂžtte pĂ„ mange av dem tidligere da vi studerte om Antikrist i Daniel kapittel 7. “Dyret” i Åpenbaringen 13 er simpelthen bare et annet navn for “Antikrist” som fremstod i Daniel 7 som pavemakten. Profetier i Daniel og Åpenbaringen dekker ofte de samme fakta som forutgĂ„ende profetier, men hver gang er nye kjennetegn lagt til for Ă„ gjĂžre profetiene sikrere. SĂ„ forvent Ă„ lĂŠre noen nye ting om Antikrist i dette heftet. La oss nĂ„ vurdere, ett for ett, de punktene som beskriver dyret.

A. Det stiger opp av havet (Åp 13,1).
Hav (eller vann) i profetier refererer til folk, eller et befolket omrĂ„de (Åp 17,15). SĂ„ dyret, eller Antikrist, ville oppstĂ„ midt iblant nasjonene i den dakjente verden. Pavemakten stod frem som vi alle vet, i Vest-Europa, sĂ„ dette punktet passer perfekt.

Et forklarende ord.

I harmoni med Guds bud om Ă„ ĂŠre alle mennesker (1 Pet 2,17), stopper vi opp litt for Ă„ gi anerkjennelse til pavemakten for hennes gode gjerninger. Hospitalene, barnehjemmene, omsorg for fattige, hjem for ugifte mĂždre og omsorg for de gamle er verdsatt overalt. Det er mange ting hun oppriktig kan roses for. Men, som alle andre organisasjoner, har hun ogsĂ„ gjort feil. Gud peker pĂ„ noen av disse feilene i Åpenbaringen. Herren, som velsigner og trĂžster, mĂ„ noen ganger tukte og rettlede. Be Den Hellige Ånd om Ă„ veilede deg etter hvert som du studerer dette avgjĂžrende punktet.


B. Det ville vére en sammensetning av de fire dyrene i Daniel kapittel 7 (Åp 13,2).
Studer sammenligningen under for Ă„ se hvordan det hele passer sammen:

Daniel kapittel 7Åpenbaringen kapittel 13
BABYLONLþveliknende dyr (vs. 4)“Munn som en lþvemunn” (vs. 2)
MEDO-PERSIABjĂžrneliknende dyr (vs. 5)“FĂžtter som pĂ„ en bjĂžrn” (vs. 2))
HELLASLeopardliknende dyr (vs. 6)“Likt en leopard” (vs. 2)
ROMTi-hornet dyr (vs. 7)“Hadde ti horn” (vs. 1)


De fire dyrene i Daniel 7 er skildret som deler av Antikrist, eller dyret, fordi pavemakten innlemmet hedensk tro og praksis fra alle fire rikene. Hun kledde disse i Ă„ndelig skrud og spredde dem i verden som kristen lĂŠre. Her er en av mange stĂžttende uttalelser fra historien: “I en viss henseende har hun [pavemakten] kopiert sin organisasjon fra det romerske imperiet, tatt vare pĂ„ og gjort fruktbare de filosofiske intuisjonene til Socrates, Platon og Aristoteles, lĂ„nt fra bĂ„de det barbariske og bysantinsk romerske imperium, men alltid etterlatende seg en grundig systematisering av alle elementer, dratt inn fra eksterne kilder.” 1 Dette punktet passer definitivt til pavemakten.

C. Dyret fĂ„r sin makt, trone og autoritet fra dragen (Åp 13,2).
For Ă„ identifisere dragen gĂ„r vi til Åpenbaringen kapittel 12, hvor Guds endetidsmenighet er assosiert med en ren kvinne. I profetiene symboliserer en ren kvinne Guds sanne folk eller menighet (Jer 6,2; Jes 51,16). (I studiehefte 23 vil vi presentere en detaljert studie av Guds endetidsmenighet i Åpenbaringen kapittel 12. Studiehefte 22 forklarer Åpenbaringens kapittel 17 og 18, hvor frafalne kirker er symbolisert av en frafallen mor og hennes frafalne dĂžtre.) Den rene kvinnen er beskrevet som gravid og klar til Ă„ fĂžde. Dragen stod foran kvinnen for Ă„ “sluke” babyen ved fĂždselen. Imidlertid, nĂ„r guten blir fĂždt, unngĂ„r Han dragen, oppfyller sitt oppdrag, for sĂ„ Ă„ stige opp til himmelen.

Babyen er Ă„penbart Jesus, som Herodes forsĂžkte Ă„ utrydde ved Ă„ drepe alle guttebarn pĂ„ to Ă„r og derunder i Betlehem og omrĂ„det rundt (Matt 2,16). SĂ„ dragen representerte det hedenske Rom, der Herodes var konge. Makten bak Herodes’ komplott var selvfĂžlgelig djevelen (Åp 12,7-9). Satan virker gjennom forskjellige regjeringer for Ă„ fĂ„ utfĂžrt sitt stygge arbeid — i dette tilfellet det hedenske Rom.

Vi vil her bare sitere to stĂžttende referanser fra historien, selv om det finnes mange: (1) “Den romerske kirken ... presset seg selv inn i posisjonen til det romerske verdensriket, som er en direkte viderefĂžring av dette. ...Paven ... er CĂŠsar.” 2 (2) “Den mektige katolske kirken var litt mer enn et dĂžpt romersk imperium. Rom ble forvandlet sĂ„ vel som omvendt. Hovedstaden til det gamle imperiet ble hovedstaden til det kristne imperiet. Hovedsetet til Pontifeks Maximus ble viderefĂžrt av paven.” 3 SĂ„ dette punktet passer ogsĂ„ pĂ„ pavemakten. Den fikk sin hovedstad og makt fra det hedenske Rom.

D. Det ville fĂ„ et dĂždelig sĂ„r (Åp 13,3).
Det dĂždelige sĂ„ret ble pĂ„fĂžrt da Napoleons general Alexander Berthier trengte seg inn i Rom og tok pave Pius VI til fange i februar 1798. Napoleon kunngjorde at ved pavens dĂžd ville pavedĂžmmet opphĂžre. Paven dĂžde i Frankrike i august 1799. “Halve Europa mente ... at uten paven var pavedĂžmmet lagt dĂždt.” 4 SĂ„ dette punktet passer ogsĂ„ pĂ„ pavemakten.

E. Det dĂždelige sĂ„ret ville bli legt, og hele jorden undret seg og fulgte etter dyret (Åp 13,3).
Siden dens helbredelse, har pavemakten vokst i styrke og utbredelse og er i dag en av de mektigste religionspolitiske organisasjons- og innflytelsessenter i verden. Malachi Martin, en fullverdig vatikanrĂ„dgiver og etterretningsekspert, avslĂžrer fĂžlgende i sin bestselger: “The Keys of This Blood” 5 (sidenummer i parentes):


OM PAVEN:
Han er like bestemt pÄ Ä bli verdens hersker som Konstantin var det i sine dager (49). Han er beskyttet av fire regjeringer (120). Han er den mest kjente person i det 20. Ärhundre (123). Han er personlig venn med ledere i 91 land (490). Menneskene i verden ser mot ham, klar for en sterk verdensomspennende moralsk regjering med kontroll (160). Seksten tusen journalister dekket hans besÞk i USA (490).

OM PAVEDØMMET:
Den amerikanske ambassadĂžren sier at Vatikanet er uovertruffen som en “etterretningssentral” (120). Vatikanet vet pĂ„ lĂžrdag hva som vil skje pĂ„ mandag, hvor som helst i verden (439). Den pavelige organiseringen er nĂ„ forberedt for verdensherredĂžmme (143). Det er innlysende at sĂ„ret er helbredet, og nasjonenes Ăžyner ser mot Vatikanet, dermed passer ogsĂ„ dette punktet pĂ„ pavemakten.


F. Det ville bli en sterk politisk makt (Åp 12,3.7).
Se punkt E over.

G. Det ville bli en veldig sterk religiþs organisasjon (Åp 13,3.8).
Se punkt E over.

H. Det ville bli skyldig i blasfemi (Åp 13,5.6).
Pavemakten er skyldig i blasfemi fordi dens prester hevder Ä kunne tilgi synd og dens pave pÄstÄr Ä vÊre Kristus.

I. Det ville krige mot og forfþlge de hellige (Åp 13,7).
Pavemakten forfulgte og drepte millioner av hellige gjennom den mĂžrke middelalder.

J. Det ville regjere i 42 mĂ„neder (Åp 13,5).
Pavemakten regjerte i 42 profetiske mĂ„neder, som er lik 1.260 Ă„r — fra 538 e.Kr. til 1798. Punkt H til og med J passer ogsĂ„ helt tydelig pĂ„ pavemakten. Vi bare berĂžrte dem sĂ„ vidt her, fordi de ble grundig gjennomgĂ„tt i studiehefte 15, spĂžrsmĂ„l 8, E, G, og H.

K. Det vil ha det mystiske nummeret 666 (Åp 13,18).
Verset sier: “Det er et menneskes tall”, og Åp 15,2 sier det er “dets navns tall”. Hvilken person fokuserer du pĂ„ nĂ„r du tenker pĂ„ pavemakten? Naturligvis, vi tenker alle pĂ„ paven. Hva er hans offisielle navn? Her er et katolsk sitat: “Tittelen til paven av Roma er “Vicarius Filii Dei” (Norsk: Guds SĂžnns vikar”).6 Malachi Martin, i The Keys of This Blood, bruker samme tittelen om paven pĂ„ side 114, 122. En fornote i Åp 13,18 i noen Douaybibler, en [katolsk] versjon av Bibelen, sier: “Romertallene i navnet hans summeres opp til dette tallet.” Legg merke til tabellen til hĂžyre, som viser hva som skjer nĂ„r du summerer opp romertallverdien i navnet hans. Igjen passer pavemakten til dette punktet. Dyret med “merket” er pavemakten. Ingen annen makt i historien kunne pĂ„ noen mĂ„te passe til disse guddommelige beskrivelsene. NĂ„ som vi har identifisert dyret, kan vi kartlegge merket, eller symbolet pĂ„ autoritet. Men la oss fĂžrst se pĂ„ Guds tegn pĂ„ autoritet.

1 André Retif, The Catholic Spirit, trans. by Dom Aldhelm Dean, Vol. 88 of The Twentieth Century Encyclopedia of Catholicism (New York, Hawthorne Books, 1959), p. 85.
2 Adolf Harnack, What is Christianity? trans. by Thomas Bailey Saunders (New York: Putnam, 2nd ed., rev., 1901), p. 270.
3 Alexander Clarence Flick, The Rise of the Mediaeval Church (reprint: New York, Burt Franklin, 1959), pp. 148, 149.
4 Joseph Rickaby, “The Modern Papacy,” Lectures on the History of Religion, Lecture 24, (London: Catholic Truth Society, 1910), p. 1.
5 (New York, Simon & Schuster, 1990)
6 “Answers to Readers’ Questions,” Our Sunday Visitor, Nov. 15, 1914.

Sabbaten er et tegn eller merke pÄ Guds kraft.
Sabbaten er et tegn eller merke pÄ Guds kraft.

2. Hva er Guds merke eller symbol pÄ autoritet?

“Jeg gav dem ogsĂ„ Mine sabbater. De skulle vĂŠre et tegn mellom dem og Meg, sĂ„ de skulle kjenne at Jeg er Herren som helliger dem.” Esek 20,12.

“Den er et tegn mellom Meg og Israels barn til evig tid. For pĂ„ seks dager dannet Herren himmelen og jorden.” 2 Mos 31,17.

“Og han fikk omskjĂŠrelsens tegn som et segl pĂ„ rettferdigheten ved tro, den som han hadde mens han ennĂ„ var uomskĂ„ret, og slik skulle han bli far til alle dem som ikke er omskĂ„rne, men som tror, sĂ„ rettferdigheten kunne bli tilregnet dem ogsĂ„.” Rom 4,11.

Svar:   Gud sier i tekstene over at Han gav oss sine sabbater som et evig tegn pĂ„ Hans makt til Ă„ skape og Hans makt til Ă„ helliggjĂžre (omvende og frelse) oss. I Bibelen er ordene segl, tegn, merke og symbol brukt om hverandre.7 Guds tegn, sabbaten, representerer Hans guddommelige makt til Ă„ regjere som Skaper og Frelser. Åp 7,1-3 sier at det skal bli skrevet pĂ„ pannene (sinnene — Hebr 10,16) til Hans folk. Det vil vĂŠre kjennetegnet pĂ„ at de er eid av Ham og har Hans karakter.

Hebr 4,4-10 bekrefter dette ved Ă„ si at nĂ„r vi gĂ„r inn til Hans hvile (mottar frelsen), skal vi holde Hans syvende-dags sabbat hellig som et symbol, eller tegn pĂ„ frelsen. Sann sabbatshelligholdelse innebĂŠrer at en person har overgitt sitt liv til Jesus Kristus og er villig til Ă„ fĂžlge etter der Jesus leder. Siden symbolet eller merket pĂ„ Guds autoritet og makt er Hans hellige sabbatsdag, er det naturlig at symbolet, eller merket, til Guds utfordrer — dyret — ogsĂ„ involverer en helligdag. La oss se nĂžyere pĂ„ det.

7 (Sammenlign 1 Mos 17,11 med Rom 4,11 og Åp 7,3 med Esek 9,4)

3. Hva sier pavemakten er dens symbol eller merke pÄ autoritet?

3. Hva sier pavemakten er dens symbol eller merke pÄ autoritet?

Svar:   Legg merke til fĂžlgende avsnitt fra en katolsk katekisme:

“SpĂžrsmĂ„l: Har du noen annen mĂ„te du kan bevise at kirken har makt til Ă„ innstifte religiĂžse hĂžytider?”

“Svar: Hvis hun ikke hadde slik makt, kunne hun ikke ha gjort det som alle moderne religioner er enig med henne i — innsettelsen av sþndag, den fþrste dagen i uken, som hellig, istedenfor lþrdag, den syvende dagen, en endring som Skriften ikke tillater.” 8

SÄ pavemakten sier her at den har endret sabbaten til sÞndag og sÄ godt som alle kirker aksepterte den nye helligdagen. PÄ den mÄten hevder pavemakten at sÞndag som helligdag er merket, eller symbolet, pÄ dens makt og autoritet.

8 Stephen Keenan, A Doctrinal Catechism [FRS No. 7.], (3rd American ed., rev.: New York, Edward Dunigan & Bro., 1876), p. 174.

Å endre sabbaten til sĂžndag er Ă„ endre Guds lov - en veldig alvorlig sak.
Å endre sabbaten til sĂžndag er Ă„ endre Guds lov - en veldig alvorlig sak.

4. Har Gud forutsagt en slik endring i Skriften?

Svar:   Ja, i beskrivelsen av Antikrist i Daniel 7,25 sa Gud at den ville “tenke pĂ„ Ă„ forandre hellige tider og lov”.

A. Hvordan har pavemakten prĂžvd Ă„ endre Guds lov? PĂ„ tre forskjellige mĂ„ter: I sin katekisme har den (1) utelatt det andre budet som forbyr helgentilbedelse, og (2) kortet ned det fjerde (sabbats) budet fra 94 ord til bare 8. Sabbatsbudet (2 Mos 20,8-11) spesifiserer tydelig sabbaten som den syvende dagen (lĂžrdag) i uken. Som endret av pavemakten, lyder budet slik: “Husk pĂ„ at du skal holde hviledagen hellig.” Skrevet pĂ„ denne mĂ„ten kan det bety en hvilken som helst dag. Og til slutt har den (3) delt det tiende budet inn i to bud.

B. Hvordan har pavemakten forsĂžkt Ă„ endre Guds tider?
PĂ„ to mĂ„ter: (1) Den har endret tiden for sabbaten fra den syvende dagen til den fĂžrste. (2) Den har ogsĂ„ endret tidspunktet for sabbatens begynnelse og slutt. Istedenfor Ă„ regne sabbaten fra solnedgang fredag kveld til solnedgang lĂžrdag kveld, slik Gud foreskriver (3 Mos 23,32), adopterte kirken den gamle romerske skikken med Ă„ telle dagen fra midnatt lĂžrdag kveld til midnatt sĂžndag kveld. Gud forutsa at disse “forandringene” ville bli forsĂžkt utfĂžrt av dyret, eller Antikrist.

Legg merke til fĂžlgende avsnitt fra en katolsk katekisme:

“SpĂžrsmĂ„l: Hvilken dag er sabbat?

Svar: LĂžrdag er sabbat.

SpÞrsmÄl: Hvorfor helligholder vi sÞndag istedenfor lÞrdag?

Svar: Vi helligholder sþndag istedenfor lþrdag fordi den katolske kirke har overfþrt helligheten fra lþrdag til sþndag.” 9

Her er en annen katolsk erklĂŠring: “Kirken stĂ„r over Bibelen; og overfĂžringen av sabbatens hellighet fra lĂžrdag til sĂžndag er et bevis pĂ„ det faktum.” 10

Pavemakten sier i disse henvisningene at dens suksessfulle endring av sabbatens hellighet til sĂžndag er beviset pĂ„ at dens autoritet er stĂžrre, eller “over” Skriften.

9 Peter Geiermann, The Convert’s Catechism of Catholic Doctrine (St. Louis, B. Herder Book Co., 1957 ed.), p. 50.
10 The Catholic Record (London, Ontario, Canada, Sept. 1, 1923).

5. Hvordan kan noen driste seg til Ă„ endre Guds hellige dag?

5. Hvordan kan noen driste seg til Ă„ endre Guds hellige dag?

Svar:   Vi spĂžr pavemakten: “Endret dere virkelig sabbaten til sĂžndag?”

Den svarer: “Ja, det gjorde vi. Det er vĂ„rt symbol, eller merke, pĂ„ autoritet og makt.” Vi spĂžr: “Hvordan kunne dere tenke tanken pĂ„ Ă„ gjĂžre det?”

Det er et relevant spÞrsmÄl. Men spÞrsmÄlet som pavemakten offisielt stiller protestanter er endog enda mer relevant. Studer det nÞye:

“Du vil fortelle meg at lĂžrdag var den jĂždiske sabbaten, men den kristne sabbaten har blitt endret til sĂžndag. Endret, men av hvem? Hvem har autoritet til Ă„ endre og erklĂŠre bud fra den Allmektige Gud? NĂ„r Gud har talt og sagt: Du skal holde hellig den syvende dag, hvem skal da driste seg til Ă„ si; nei, du skal arbeide og gjĂžre alle dine verdslige ting pĂ„ den syvende dagen; men du skal holde hellig den fĂžrste dagen istedenfor? Dette er et svĂŠrt viktig spĂžrsmĂ„l, som jeg ikke vet hvordan du kan besvare. Du er en protestant, og du later som om du fĂžlger Bibelen og Bibelen alene; og allikevel, i en sĂ„ viktig sak som helligholdelsen av en dag av syv som helligdag, gĂ„r du imot Bibelens bokstavelige anvisning og setter en annen dag istedenfor den dagen Bibelen har befalt. Budet om Ă„ holde hellig den syvende dag er ett av de ti bud; du tror at de andre ni fortsatt gjelder; hvem gav deg autoritet til Ă„ manipulere med det fjerde? Hvis du er konsekvent med dine egne prinsipper, og hvis du virkelig fĂžlger Bibelen, og bare den, bĂžr du vĂŠre i stand til Ă„ fremlegge noe fra Det Nye Testamentet som utrykkelig bekrefter at det fjerde budet er forandret.” 11

11 Library of Christian Doctrine: Why Don’t You Keep Holy the Sabbath-Day? (London: Burns and Oates, Ltd.), pp. 3, 4.

Tragisk nok, bĂ„de katolikker og protestanter stĂ„r skyldig fremfor himmelens domstol ved Ă„ avvise Guds hellige sabbat — Hans hellige segl.

ReligiĂžse ledere som ignorerer Guds hellige sabbat, vil mĂžte Hans rettferdige harme.
ReligiĂžse ledere som ignorerer Guds hellige sabbat, vil mĂžte Hans rettferdige harme.

6. Hvilken hÞytidelig advarsel har Gud gitt angÄende sin lov og sitt segl?

Svar:   A. Gud advarer religiĂžse ledere mot Ă„ fĂ„ folk til Ă„ snuble ved Ă„ si at noen bud er ubetydelige (Mal 2,7-9). Som eksempel sier noen prester at “det betyr ikke noe hvilken dag du holder hellig”.

B. Gud advarer folk som Ăžnsker at deres prester skal tale smigrende ord istedenfor sannheten om Hans lov (Jes 30,9.10).

C. Gud advarer mennesker mot Ă„ forherde sitt hjerte mot sannheten i Guds lov (Sak 7,12).

D. Gud advarer folk mot Ă„ si at det vil virke “fremmed” Ă„ holde Guds lov — som sabbaten, for eksempel (Hos 8,12).

E. Gud erklĂŠrer at store omveltninger, tragedier, problemer og elendighet kommer over jorden fordi folk nekter Ă„ fĂžlge Hans lov — og har endog prĂžvd Ă„ endre den (Jes 24,4-6).

F. Gud advarer religiĂžse ledere som nekter Ă„ forkynne endetidsprofetiene (Jes 29,10.11).

G. Gud advarer hÞytidelig ledere som forkynner at det ikke er noen forskjell pÄ hÞytidelige ting, (som Guds hellige sabbat) og alminnelige ting (som sÞndag), de vil mÞte Hans rettferdige harme (Esek 22,26.31).

Pannen er et symbol pÄ sinnet. Folk fÄr merket i pannen ved Ä helligholde sÞndag.
Pannen er et symbol pÄ sinnet. Folk fÄr merket i pannen ved Ä helligholde sÞndag.

7. Åp 13,16 sier at folk vil motta dyrets merke pĂ„ pannen eller hĂ„nden. Hva betyr det?

Svar:   Pannen representerer sinnet (Hebr 10,16). En person vil bli merket i pannen ved Ă„ ta beslutningen om Ă„ holde sĂžndagen hellig. HĂ„nden er et symbol pĂ„ arbeid (Fork 9,10). En person vil fĂ„ merket pĂ„ hĂ„nden ved Ă„ arbeide pĂ„ Guds hellige dag eller ved Ă„ akseptere sĂžndagslovene av praktiske grunner (jobb, familie, etc.). Tegnet eller merket for enten Gud eller dyret vil vĂŠre usynlig for mennesker. Du vil pĂ„ en mĂ„te merke deg selv ved Ă„ velge enten Guds segl, sabbaten, eller dyrets merke, sĂžndag. Selv om det er usynlig for mennesker, vil Gud vite hvem som har hvilket merke (2 Tim 2,19).

Gud krever at Hans folk slutter Ä trampe pÄ Hans hellige dag.
Gud krever at Hans folk slutter Ä trampe pÄ Hans hellige dag.

8. I henhold til Jes 58,1.13.14, hvilket avgjĂžrende budskap gir Gud til Sitt folk i de siste dager?

“Rop av full hals, hold ikke igjen! LĂžft din rĂžst som en basun! Forkynn Mitt folk deres overtredelse, og Jakobs hus deres synder!” “Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, sĂ„ du ikke gjĂžr etter ditt eget velbehag pĂ„ Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, 
 da skal du ha stor glede i Herren.” Jes 58,1.13.14.

Svar:   Han sier, vis “mitt folk” at de (kanskje uvitende) synder, nĂ„r de trĂ„kker ned min hellige dag. Be dem om Ă„ slutte Ă„ bryte sabbaten min slik at jeg kan velsigne dem. Snakk hĂžyt sĂ„ de hĂžrer deg!

Legg merke til at den tredje engelen i Åp 14,9-12, som kommer med beskjeden om dyrets merke, snakker med hĂžy rĂžst (vers 9). Budskapet er altfor viktig til ikke Ă„ tas alvorlig. Det er en sak vedrĂžrende liv eller dĂžd. Jesus sier at Hans sauer, eller folk, vil fĂžlge Ham nĂ„r Han kaller pĂ„ dem. (Joh 10,16.27).

NÄr lover godkjennes for pÄtvungen sÞndaghelligholdelse, vil de som adlyder motta dyrets merke.
NÄr lover godkjennes for pÄtvungen sÞndaghelligholdelse, vil de som adlyder motta dyrets merke.

9. Har mennesker som feirer sÞndag (som helligdag) dyrets merke nÄ?

Svar:   Nei! Ingen vil ha mottatt dyrets merke fĂžr tilbedelse pĂ„ sĂžndag blir pĂ„tvunget ved lov. Ved den tiden (som ligger rett foran oss), vil de som velger Ă„ fĂžlge den falske lĂŠren til dyret, om tilbedelse pĂ„ sĂžndag, (dyrets forfalskede helligdag) motta dyrets merke.

De som fÞlger Jesus og adlyder sannheten, vil holde sabbatsdagen Hans hellig og motta Guds segl. De som forventer at de skal avvise dyrets merke i fremtiden mÄ forene seg under Jesu sabbatsfane nÄ. Hans kraft er tilgjengelig for de som adlyder Ham (Apg 5,32). Uten Ham, kan vi ikke gjÞre noe (Joh 15,5). Med Ham, er alt mulig (Mark 10,27).

Bare de som har Guds tegn eller merke i pannen, vil komme inn i himmelen.
Bare de som har Guds tegn eller merke i pannen, vil komme inn i himmelen.

10. I henhold til Åpenbaringsboken, hvem var det Johannes spesifikt sĂ„ i Guds evige rike?

Svar:   Svaret er trefoldig og veldig tydelig:

A. De som har Guds segl (sabbaten) i sine panner (Åp 7,3).

B. De som har seiret over dyret og dets bilde og som nekter Ă„ ta dets merke eller navn pĂ„ pannen (Åp 15,2).

C. Folk som — i dag og i evigheten — fĂžlger etter Jesus hvor Han gĂ„r, og stoler pĂ„ Ham i alle ting (Åp 14,4). Det finnes ingen annen vei.

Å fĂžlge Jesus inkluderer Ă„ holde Hans syvende-dags sabbat hellig.
Å fĂžlge Jesus inkluderer Ă„ holde Hans syvende-dags sabbat hellig.

11. Hva sier Jesus til mennesker i dag?

“Den som fþlger Meg, skal ikke vandre i mþrket, men ha livets lys.” Joh 8,12.

Svar:   For en fantastisk lovnad! Hvis vi fĂžlger Ham, vil vi ikke ende opp i mĂžrket, men eie en vidunderlig sannhet. Ingenting kan bli mer spennende! Videre vil det Ă„ fĂžlge Ham og holde Hans sabbat gi oss Hans segl pĂ„ vĂ„re panner og beskytte oss mot de skrekkelige plagene (Sal 91,10) som vil falle pĂ„ de ulydige (Åp kapitel 16). Det gjĂžr oss ogsĂ„ klar til forvandlingen ved Jesu annet komme. Hvilken velsignet beskyttelse og forsikring Gud har tilbudt oss!

En viktig advarsel.
Du vil fĂ„ del i en helt utrolig informasjon etter hvert som du studerer de tre siste studieheftene av de ni, som omhandler de tre englers budskap i Åp 14,6-14. Disse studieheftene vil forklare (1) rollen til USA i jordens siste avgjĂžrende konflikt, (2) hvordan kirker og verdensreligioner blir involvert, (3) hvilke verdenssituasjoner som vil fremkalle det avgjĂžrende slaget pĂ„ jorden, og (4) Satans forblĂžffende strategi for Ă„ bedra milliarder.

Kanskje lurer du pĂ„ hva protestantiske kirker har Ă„ si om pavemaktens krav pĂ„ Ă„ endre sabbaten til sĂžndag. De sitatene som fremkommer i “Kommentarer fra menigheter og andre autoriteter om sabbaten” i avsnittet i denne leksjonen, vil gi noen sjokkerende svar.


12. Gud ber deg holde Hans syvende dag hellig som et tegn pÄ at du aksepterer frelsen og vil fÞlge Ham hvor enn Han leder. Vil du nÄ bestemme deg for Ä holde sabbaten?

Svar:   


SVAR PÅ SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE

1. Kommentarer fra menigheter og andre autoriteter om sabbaten


BAPTISTER: “Det var og er et bud om Ă„ holde hellig sabbatsdagen, men sabbatsdagen var ikke sĂžndag. ... Imidlertid vil det bli sagt, og noe triumferende, at sabbaten var overfĂžrt fra den syvende til den fĂžrste dagen i uken. ... Hvor finnes fortegnelsen av en slik transaksjon? Ikke i Det Nye Testamentet — absolutt ikke. Det finnes ingen bibelsk dokumentasjon for endringen av sabbaten fra den syvende til den fĂžrste dagen i uken..” — Dr. Edward T. Hiscox, forfatter av The Baptist Manual, i en avis lest opp foran en New York pastorkonferanse holdt den 13. Nov. 1893.

KATOLIKKER: “Du kan lese Bibelen fra 1 Mosebok til Åpenbaringen, og du vil ikke finne en eneste linje som autoriserer helliggjþrelsen av sþndag. Skriften opprettholder den religiþse overholdelsen av lþrdag, en dag som vi [katolikker] aldri holder hellig.” — James Cardinal Gibbons, The Faith of Our Fathers, 16th edition, 1880, p. 111.

KRISTI KIRKE: “Til slutt har vi Kristi vitne i denne saken. I Mark 2,27, sier Han: ‘sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.’ Fra dette verset kommer det tydelig frem at sabbaten ikke bare ble til for israelittene, som Paley og Hengstenberg vil ha oss til Ă„ tro, men for mennesket ... det betyr for menneskerasen. FĂžlgelig konkluderer vi med at sabbaten ble helliggjort fra begynnelsen, og at den ble gitt til Adam, allerede i Eden, som en av disse opprinnelige institusjonene som Gud forordnet for menneskenes lykke.” — Robert Milligan, Scheme of Redemption, (St. Louis, The Bethany Press, 1962), p. 165.

KONGREGATIONALIST (PROTESTANTER): “Den kristne sabbaten [sþndag] er ikke i Skriften, og ble ikke av oldkirken kalt sabbat.” — Dwight’s Theology, Vol. 4, p. 401.

DEN EPISKOPALE KIRKE: “SĂžndag (Dies Solis, etter den romerske kalenderen, ‘solens dag’, fordi den var viet til solen), den fĂžrste dag i uken, ble adoptert av de tidlige kristne som en dag for tilbedelse. ... Ingen forskrifter for den som hellig, er lagt ned i Det Nye Testamentet, ei heller er den anbefalt.” — “Sunday,” A Religious Encyclopedia, Vol. 3, (New York, Funk and Wagnalls, 1883) p. 2259. LutherSK: “Helligholdelsen av Herrens dag [sĂžndag] er ikke grunnlagt pĂ„ noen av Guds bud, men pĂ„ kirkens autoritet.” — Augsburg Confession of Faith, quoted in Catholic Sabbath Manual, Part 2, Chapter 1, Section 10.

METODISTER: “For Ă„ ta spĂžrsmĂ„let om sĂžndagen. Der er indikasjoner i Det Nye Testamentet pĂ„ hvordan kirken kom til Ă„ holde den fĂžrste dagen i uken som en dag for tilbedelse, men der er ikke en eneste setning som pĂ„legger kristne Ă„ holde den dagen, eller til Ă„ overfĂžre den jĂždiske sabbaten til den dagen.” — Harris Franklin Rall, Christian Advocate, July 2, 1942.

MOODY BIBEL INSTITUTT: “Sabbaten var bindende i Eden, og den har alltid vĂŠrt det siden. Det fjerde budet som begynner med ordet ‘husk’, viser at sabbaten allerede eksisterte da Gud pĂ„ Sinai skrev loven pĂ„ steintavlene. Hvordan kan mennesker hevde at dette ene budet ikke er gyldig lenger, mens de innrĂžmmer at de ni andre fortsatt er gyldige?” — D. L. Moody, Weighed and Wanting, p. 47.

PRESBYTERIANSKE: “Og derfor, inntil det kan vises til at hele moralloven er opphevet, sĂ„ vil sabbaten stĂ„ fast. ... Kristi lĂŠre bekrefter evig varighet av sabbaten.” — T. C. Blake, D.D., Theology Condensed, pp. 474, 475.

PINSEBEVEGELSEN: “ ‘Hvorfor tilber vi pĂ„ sĂžndag? LĂŠrer ikke Bibelen oss at lĂžrdag er Herrens dag? ... Vi mĂ„ tilsynelatende lete etter svaret andre stedet enn i Det Nye Testamentet.” — David A. Womack, “Is Sunday the Lord’s Day?” The Pentecostal Evangel, Aug. 9, 1959, No. 2361, p. 3.

ENCYCLOPEDIA: “Sþndag var det navnet som hedningene gav til den fþrste dagen i uken, fordi det var den dagen de tilbad solen, ... den syvende dagen var velsignet og helliget av Gud selv, og ... Han krever at Hans skapninger holder den hellig for Ham. Dette budet er av universell betydning med en vedvarende forpliktelse.” — Eadie’s Biblical Cyclopedia, 1872 ed., p. 561.


OPPSUMMERINGSSIDE

1. Mange mennesker har allerede mottatt dyrets merke. (1)


_____   Ja.
_____   Nei.

2. Dyrets merke er (1)


_____   Ditt personnummer.
_____   SĂžndag som helligdag.
_____   Strekkoden for prising av varer.

3. Den organisasjonen som har dyrets merke er (1)


_____   FN.
_____   Pavemakten.
_____   EU.
_____   Tresidig maktfaktor.

4. Merket er bokstavelig og vil bli sett av alle. (1)


_____   Ja.
_____   Nei.

5. Gud har ogsÄ et merke, eller symbol pÄ sin autoritet. (1)


_____   Ja.
_____   Nei.

6. Guds merke eller autoritet er (1)


_____   Et hemmelig nummer som er gitt til hver trofast kristen.
_____   Tungetale.
_____   Sabbatshelligholdelse til minne om skapelse og helliggjĂžrelse.
_____   DĂ„pen.

7. Hvordan forsĂžkte “dyret” Ă„ endre Guds lov? (2)


_____   Ved Ă„ endre sabbaten (det fjerde budet) til sĂžndag.
_____   Ved Ă„ lĂŠre at det ikke er synd Ă„ drive hor.
_____   Ved Ă„ fjerne budet vedrĂžrende helgentilbedelse.

8. I bibelsk profeti, hvor lenge er 42 mÄneder? (1)


_____   420 bokstavelige Ă„r.
_____   Tre og et halvt bokstavelig Ă„r.
_____   1.260 bokstavelige dager.
_____   1.260 bokstavelige Ă„r.

9. Hvor vil dyrets merke bli plassert? (2)


_____   PĂ„ hĂ„nden.
_____   I munnen.
_____   PĂ„ haken.
_____   PĂ„ pannen.

10. Hvor vil Guds merke bli plassert? (1)


_____   PĂ„ hĂ„nden.
_____   PĂ„ pannen.
_____   PĂ„ tungen.

11. Hvilket av de tre englers budskap advarer mot dyrets merke? (1)


_____   Den fĂžrste engels budskap.
_____   Den andre engels budskap.
_____   Den tredje engels budskap.

12. Dyret forsĂžkte Ă„ endre Guds lov ved Ă„ (2)


_____   Feire nyttĂ„r som helligdag.
_____   Ă… endre Guds dag fra den syvende til den fĂžrste dagen i uken.
_____   Sette tidspunktet for Guds hellige dag fra midnatt til midnatt istedenfor fra solnedgang til solnedgang.

13. Gud gav oss advarselsbudskapet angÄende dyrets merke. (1)


_____   Ja.
_____   Nei.

14. Tegn, merke, segl og symbol er brukt om hverandre i Skriften. (1)


_____   Ja.
_____   Nei.

15. Det finnes ingen autorisasjon i Skriften for Ă„ helligholde sĂžndag. (1)


_____   Sant.
_____   Feil.

Free Bible School

Bible School
Enroll in our Free Online Bible School Today!
Start your first lesson now!


Christian Hymns

Browse our growing library of hymns sorted by:



Freebie!

Ultimate Resource
Request your free book, Ultimate Resource, today and learn how to study the Bible
Get It Now!
Sign-up for our Free Online Bible School   |   Contact Us   |   What We Believe   |   Amazing Facts

Back To Top