1. Er dÄp virkelig nÞdvendig?
âDen som tror og blir dĂžpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordĂžmt.â Mark 16,16.
Svar: Ja, virkelig! Hvordan kan noe sprÄk eller ord gjÞre det tydeligere?
2. Men rÞveren pÄ korset ble ikke dÞpt, sÄ hvorfor skulle jeg?
âFor Han vet hvordan vi er formet, Han minnes at vi er stĂžv.â Sal 103,14.
Svar: Heller ikke gav han tilbake det han hadde stjĂ„let, som Herren spesifikt pĂ„legger i Esek 33,15. Gud holder oss ansvarlige for hva vi kan gjĂžre, men Han er ogsĂ„ klar over âstĂžvetsâ begrensninger. Han vil ikke kreve en fysisk umulighet. Hvis tyven kunne ha steget ned av korset, ville han umiddelbart latt seg dĂžpe. Dette er det eneste eksempelet i Bibelen pĂ„ unntak av denne regelen. Gud Ăžnsket Ă„ vĂŠre sikker pĂ„ at ingen fant grunnlag for Ă„ nekte dĂ„p.
3. Det finnes mange forordninger som kalles dÄp. Er ikke en av disse akseptable, under forutsetning av at personen er Êrlig og oppriktig vedrÞrende saken?
âDet er Ă©n Herre, Ă©n tro, Ă©n dĂ„p.â Ef 4,5
Svar: Nei! Det finnes bare en sann dĂ„p. Alle Ăžvrige sĂ„kalte dĂ„pshandlinger er forfalskninger.Merk: Djevelens kampplan for dĂ„p er: âTa ditt valg. Hvilken dĂ„p har ingen betydning. Det er Ă„nden som teller.â Men Bibelen sier: âĂn Herre, Ă©n tro, Ă©n dĂ„p.â Ef 4,5. Den sier ogsĂ„: âLyd Herrens rĂžst i alt det som jeg taler til deg.â Jer 38,20.
4. Hvordan ble Jesus dĂžpt?
âJesus ... ble dĂžpt av Johannes i Jordan. Og med det samme Han kom opp fra vannet, sĂ„ han himmelen dele seg.â Mark 1,9.10.
Svar: Ved neddykking! Legg merke til at etter seremonien âsteg Han opp av vannetâ. Jesus ble dĂžpt âi Jordanâ, ikke pĂ„ elvebredden, som mange tror. Johannes fant alltid en plass Ă„ dĂžpe âfordi det var meget vann derâ (Joh 3,23), slik at det var dypt nok. Bibelen pĂ„legger oss Ă„ fĂžlge Jesu eksempel (1 Pet 2,21). Enhver dĂ„p foruten full neddykking er et brudd pĂ„ dette pĂ„budet. Ordet dĂ„p kommer fra det greske ordet âbaptizoâ. Det betyr âĂ„ dyppe under, senke ned i, eller dykkeâ. Det er 8 forskjellige greske ord som beskriver anvendelsen av vĂŠsker. Men blant disse forskjellige ordene â med betydning Ă„ stenke, helle, eller Ă„ dyppe under â er det bare betydningen âĂ„ dyppe underâ (baptizo) som er brukt for Ă„ beskrive dĂ„pen.
5. Men endret ikke disiplene eller apostlene fremgangsmÄten for dÄpen?
âOg bĂ„de Filip og hoffmannen gikk ned i vannet, og han dĂžpte ham. Da de kom opp av vannet, tok Herrens Ă nd Filip bort.â Apg 8,38,39.
Svar: Nei! Legg merke til at Filip, en leder i den tidlige menighet, dĂžpte den etiopiske hoffmannen ved neddykking, nĂžyaktig slik som Johannes dĂžpte Jesus. Og apostelen Paulus advarte med Ă„ si at enhver som lĂŠrte i strid med Jesu lĂŠre skulle vĂŠre âforbannetâ. Gal 1,8. Ingen person â uansett hvor gudelig â er berettiget til Ă„ endre Guds ord eller bud.
6. Siden Jesus og disiplene dÞpte ved neddykking, hvem introduserte da disse andre sÄkalte dÄpsritualene som eksisterer i dag?
âOg forgjeves tilber de Meg, nĂ„r de underviser menneskebud som om det var den rette lĂŠre.â Matt 15,9.
Svar: Menn pĂ„ villspor introduserte andre dĂ„psritualer i direkte strid med Guds ord. Jesus sier: "Hvorfor bryter sĂ„ dere Guds bud pĂ„ grunn av deres egne forskrifter?â âSlik har dere satt Guds bud ut av kraft ved deres egne forskrifter.â Matt 15,3.6. Tilbedelse som er menneskers lĂŠrdommer er âforgjeves.â Bare tenk pĂ„ det! Den hellige forordningen med dĂ„pen har blitt forandret og gjort betydningslĂžs gjennom sannhetens risikofylte reise gjennom Ă„rhundrene. Ikke noe rart i at Bibelen oppfordrer oss til âĂ„ stride alvorlig for den tro som Ă©n gang for alle ble overgitt til de hellige.â Jud 3.
7. Hva mÄ en person gjÞre for Ä bli klar til dÄp?
Svar: A. LĂŠr Guds krav. âGĂ„ derfor ut og gjĂžr alle folkeslag til disipler, idet dere dĂžper dem ... og lĂŠrer dem Ă„ holde alt det Jeg har befalt dere.â Matt 28,19.20.B. Tror pĂ„ sannhetene i Guds ord. âDen som tror og blir dĂžpt, skal bli frelst.â Mark 16,16.C. Angrer, snur seg bort fra sine synder, og erfarer sann omvendelse. âOmvend dere, og enhver av dere la seg dĂžpe pĂ„ Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse.â Apg 2,38. âDerfor, fĂ„ et nytt sinn og vend om, sĂ„ deres synder kan bli utslettet.â Apg 3,19.
8. Hva er meningen med dÄpen?
âVi ble altsĂ„ begravet med Ham ved dĂ„pen til dĂžden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de dĂžde ved Faderens herlighet, slik skal ogsĂ„ vi vandre i et nytt liv. For hvis vi er blitt forenet med Ham i likhet med Hans dĂžd, da skal vi ogsĂ„ bli det med oppstandelsen. For vi vet dette, at vĂ„rt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet skulle bli fratatt sin makt, sĂ„ vi ikke lenger skal vĂŠre treller under synden.â Rom 6,4-6.
Svar: Den representerer at den troende fĂžlger Kristus i Hans dĂžd, begravelse, og oppstandelse. Symbolikken er perfekt og fylt med en dypere betydning. I dĂ„pen er Ăžynene lukket, hendene foldet og pusten er fravĂŠrende som i dĂžden. SĂ„ kommer begravelsen i vannet og oppstandelsen fra den vĂ„te grav til et nytt liv i Kristus. NĂ„r en kommer opp av vannet Ă„pnes Ăžynene, og kandidaten begynner Ă„ puste og blir gjenforent med venner â et fullstendig bilde pĂ„ oppstandelsen. Den store forskjellen mellom kristenheten og alle andre religioner er simpelthen dĂžden, begravelsen og oppstandelsen i Kristus. I disse tre handlingene er det muliggjort alt det Gud Ăžnsker Ă„ gjĂžre for oss. For Ă„ holde liv i disse tre viktige handlingene i de kristnes sinn inntil enden, har Herren etablert dĂ„p ved full neddykking som et minnesmerke. Der er ingen symbolikk av dĂžd, begravelse og oppstandelse i andre former for dĂ„p. Kun full neddykking oppfyller betydningen av Rom 6,4-6.
9. Men en person skal ikke la seg dÞpe fÞr han er sikker pÄ at han aldri vil falle mer, er det slik?
âFor hvis det fĂžrst er et villig sinn, blir det verdsatt etter det en har, og ikke etter det en ikke har.â 2 Kor 8,12.
Svar: Dette er som Ă„ si at et lite barn aldri skal forsĂžke Ă„ gĂ„ fĂžr det er sikker pĂ„ at det ikke vil skli eller falle. En nyomvendt er som en nyfĂždt âbabyâ i Kristus. Dette er grunnen til at omvendelsens erfaring er kalt âden nye fĂždselâ. Den onde, syndefulle fortiden eksisterer ikke lenger for et Guds barn. En persons gamle synderegister er tilgitt og glemt av Gud ved omvendelsen. Og dĂ„pen symboliserer begravelsen av det gamle livet. Vi begynner det kristne livet som babyer, ikke som voksne, og Gud dĂžmmer oss etter vĂ„r holdning og retning i livet, heller enn noen fĂ„ feiltrinn og tryninger vi kan erfare som umodne kristne.
10. Hvorfor er dÄp sÄ viktig for en omvendt synder?
âOg nĂ„, hva venter du pĂ„? StĂ„ opp og bli dĂžpt og fĂ„ vasket bort syndene dine, idet du pĂ„kaller Herrens navn.â Apg 22,16.
Svar: DĂ„pen er et offentlig vitnesbyrd om at den angrende synderen har blitt tilgitt og renset av Jesus (1 Joh 1,9) og at hans syndfulle, forrĂŠderiske fortid er lagt bak ham. Det finnes ingen kriminelle anklager, ei heller bevis for sĂ„danne, mot en person etter omvendelsen. Dagens menn og kvinner vakler og strever under syndens tunge byrde. Denne urenhetens byrde er sĂ„ overveldende til den menneskelige personligheten at folk vil gjĂžre nesten hva som helst for Ă„ oppnĂ„ en fĂžlelse av tilgivelse og renhet. Mange har blitt drevet til psykiatrisk behandling, hvor mennesker oppriktig prĂžver Ă„ hjelpe medmennesker. Men den virkelige hjelpen fĂ„r en ved Ă„ komme til Kristus, som sier til alle som oppsĂžker Ham: âJeg vil; bli ren.â Matt 8,3. Ikke bare renser Han, men Han korsfester ogsĂ„ den gamle syndens natur som er i deg. Begravelsen i dĂ„pens vann symboliserer begravelsen av det moralsk forkastelige liket til det gamle syndfulle livet. Forordningen er av ytterste viktighet fordi den offentlig representerer den mest fantastiske forskrift som noen gang er gitt til mennesker.
11. Hvor lang tid tar det Ä bli forberedt for dÄp?
Svar: Det kommer an pĂ„ personen. Noen griper ting hurtigere enn andre. Men i de fleste tilfeller kan forberedelsene bli gjort pĂ„ forholdsvis kort tid. Her er noen bibelske eksempler:A. Den etiopiske hoffmannen (Apg 8,26-39) â DĂžpt samme dag som han hĂžrte sannheten.B. Fangevokteren og hans familie (Apg 16,23-34) â DĂžpt samme natt som de hĂžrte sannheten.C. Saul fra Tarsus (Apg 9,1-18) â DĂžpt 3 dager etter at Jesus talte med ham pĂ„ veien til Damaskus.D. Kornelius (Apg 10,1-48) â DĂžpt samme dag som han hĂžrte sannheten. Ved omvendelsen vil Gud:1. Tilgi og glemme vĂ„r fortid.2. MirakulĂžst forvandle oss til Ă„ndelige skapninger.3. Adoptere oss som sine egne sĂžnner og dĂžtre. Unektelig vil ikke en ekte omvendt person Ăžnske Ă„ utsette dĂ„pen, som offentlig hyller Jesus for det mirakelet Han har gjort.
12. Hvordan fÞler Gud det vedrÞrende en omvendt persons dÄp?
Svar: Han sa ved sin SĂžnns dĂ„p: âDette er min SĂžnn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.â Matt 3,17. OgsĂ„ i dag har Gud velbehag i en persons dĂ„p nĂ„r den er utfĂžrt ved full neddykking i harmoni med Hans pĂ„bud. De som elsker Herren vil alltid streve etter Ă„ glede Ham (1 Joh 3,22; 1 Tess 4,1). Har Gud velbehag i din dĂ„p?
13. Kan en person erfare sann dÄp uten Ä bli et medlem av Guds menighet?
Svar: Nei! Gud sier uttrykkelig. Merk fĂžlgende:A. Alle er kalt inn i ett legeme. âDen ble dere ogsĂ„ kalt til i ett legeme.â Kol 3,15.B. Menigheten er legemet. âOg Han er hodet for legemet, menigheten.â Kol 1,18.C. Vi entrer legemet ved dĂ„pen. âFor i Ă©n Ă nd ble vi alle dĂžpt inn i ett legeme.â 1 Kor 12,13.D. Guds omvendte folk blir lagt til menigheten. âOg daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten.â Apg 2,47.
14. Merk fire ting som dÄpen ikke gjÞr:
Svar: FĂžrste:DĂ„pen i seg selv endrer ikke et menneskes hjerte; den er et symbol pĂ„ den forandringen som har funnet sted. Et menneske kan bli dĂžpt uten tro, uten anger og uten et nytt hjerte. Det kan endog la seg neddykke etter Jesu eksempel, men vil simpelthen komme opp av vannet som en vĂ„t synder istedenfor en tĂžrr en â fremdeles uten tro, uten anger og uten et nytt hjerte. DĂ„pen kan ikke produsere en ny person. Ei heller kan den forvandle eller gjenfĂžde noen. Det er den forvandlende kraften til Den Hellige Ă nd som fornyer hjertet ved omvendelsen. En mĂ„ bli fĂždt av Ă nd sĂ„ vel som av vann.Andre:DĂ„pen fĂ„r ikke nĂždvendigvis en person til Ă„ fĂžle seg bedre. Den behĂžver heller ikke nĂždvendigvis Ă„ endre det fĂžlelsesmessige. Noen mennesker er skuffet fordi de ikke fĂžler noen forskjell etter dĂ„pen. Men frelsen er en tros- og lydighetssak og ikke bygget pĂ„ fĂžlelser.Tredje:DĂ„pen fjerner ikke fristelser. Djevelen er ikke ferdig med en person nĂ„r han er dĂžpt. Men Jesus er hjelperen til hver troende. Han sier: âJeg skal aldri forlate deg og aldri svikte deg.â Hebr 13,5. âDet er ikke kommet over dere noen fristelse som ikke er menneskelig. Gud er trofast; han skal ikke la dere bli fristet over evne, men Han skal sammen med fristelsen ogsĂ„ sĂžrge for en vei ut.â 1 Kor 10,13 Dette er et lĂžfte i Skriften.Fjerde:DĂ„pen garanterer ikke frelsen. Den er ikke et magisk ritual. Frelsen kommer bare som en fri gave fra Jesus Kristus, ved erfaringen av âden nye fĂždselâ. DĂ„pen er et symbol pĂ„ sann omvendelse, og uten at omvendelsen gĂ„r forut for dĂ„pen, er dĂ„psseremonien meningslĂžs.
15. Jesus ber deg om Ă„ bli dĂžpt ved full neddykking, som et symbol pĂ„ at dine synder er vasket bort. Ănsker du Ă„ planlegge for snart Ă„ kunne delta i denne hellige forordningen?
Svar:
SVAR PĂ SPĂRSMĂ L TIL ETTERTANKE
1. Kan det noen gang komme pÄ tale Ä ta dÄp mer enn en gang?Ja, Apg 19,1-5 viser at Bibelen bifaller gjendÄp i visse tilfeller.
2. Burde smÄ barn dÞpes?Nei! Ingen skulle bli dÞpt uten at en (1) kjenner til sannheten om Gud, (2) tror det, (3) har angret, og (4) har erfart omvendelsen. Ingen baby kan pÄ noen mÄte kvalifisere til dette. Ingen har rett til Ä dÞpe en baby. Faktisk, ved Ä gjÞre det setter en Guds direkte befaling til side vedrÞrende dÄp. Kirkens villfarne menn fra gammelt av har utstedt et dekret at udÞpte barn gÄr fortapt, men det er lÞgn og har ikke stÞtte i Skriften. Derimot fremstiller det Gud som en urettferdig tyrann som vil tilintetgjÞre uskyldige babyer som dÞr, bare fordi uverdige foreldre ikke fÄr arrangert en dÄpsseremoni. En slik lÊre er ubeskrivelig tragisk. Det er ille nok Ä stenke vann pÄ babyer og kalle det dÄp. Men det er mye verre Ä holde pÄ den ubibelske lÊren om at babyer er evig fortapt fordi likegyldige foreldre ikke gjorde sin plikt.
3. Er ikke dĂ„pen bare en sak av personlig oppfatning?Jo, men ikke din eller min mening. Det er Kristi mening som her betyr noe. Kristus sier at dĂ„pen er viktig for Ham. âDen som ikke blir fĂždt av vann og Ă nd, kan ikke komme inn i Guds rike.â Joh 3,5. Ă nekte dĂ„p er det samme som Ă„ nekte et direkte pĂ„bud fra Gud. (Luk 7,29.30).
4. Hvor gammel burde en vÊre for Ä kvalifisere til dÄp?Gammel nok til Ä forstÄ forskjellen pÄ rett og galt, og ta en reflektert avgjÞrelse om Ä overgi seg til Kristus og fÞlge Ham. Mange barn er klare for dÄpen ved 9 eller 10-Ärsalderen, noen ved 7 eller 8. Og noen er ikke klare ved 12 eller 13. Ingen aldersgrense er spesifisert i Bibelen, fordi barn har forskjellige nivÄ av erfaringer og forstÄelse. Noen er klar for dÄp tidligere enn andre.
5. Kan dĂ„pen i seg selv frelse deg?Nei! Men Ă„ avvise dĂ„pen kan fĂžre til at du gĂ„r fortapt, fordi det betyr ulydighet. Frelsen er for âalle dem som lyder Hamâ (Hebr 5,9).
6. Er ikke dÄpen med Den Hellige à nd alt som er nÞdvendig?Nei! Bibelen viser i Apg 10,44-48 at dÄpens vann er nÞdvendig, selv nÄr à ndens dÄp har kommet forut for det.
7. Skulle vi bare bli dÞpt i Jesu navn?I Matt 28,19 blir vi fortalt at vi skal bli dÞpt i navnet til Faderen, SÞnnen og Den Hellige à nd. Dette er Jesu ord, og vi holder det for Ä vÊre svÊrt dyrebart. I Apostelgjerningene ser vi at de troende ble dÞpt i Jesu navn. à identifisere Jesus som Kristus og Messias var en vesentlig sannhet for folkene i de dager; og derfor var det avgjÞrende for dem Ä bli dÞpt i Hans navn. Vi tror at dette er viktig ogsÄ i dag. Ved Ä forene vitnesbyrdene i Matteus med Apostelgjerningene, dÞper vi i navnet til Faderen, SÞnnen (Jesus Kristus) og Den Hellige à nd. Ved Ä fÞlge denne praksisen setter vi ikke den ene teksten over den andre.
8. Det er en synd jeg ikke Þnsker Ä oppgi. Skulle jeg da bli dÞpt?Nei! Det er innlysende at du ikke er klar til Ä bli begravd i dÄpens vann, fordi ditt syndige liv ikke er dÞdt. Det ville vÊre en kriminell handling for et begravelsesbyrÄ Ä begrave noen som ikke er dÞd, og like alvorlig er det for en pastor Ä dÞpe noen som ikke har oppgitt sitt syndige liv.
9. Kan du forklare Gal 3,27?Her sammenligner Gud dÄpen med ekteskapet. Personen som er dÞpt vil derfor offentlig kunngjÞre at han har tatt Kristi navn (kristen), akkurat som en brud som offentlig publiserer at hun har tatt ektemannens navn etter vielsen. Ved dÄpen som ved vielsen er det flere regler som gjelder: A. Det skulle aldri inngÄs uten at sann kjÊrlighet var tilstede.B. Det skulle aldri inngÄs uten at kandidatene hadde bestemt seg for Ä vÊre trofaste i tykt og tynt.C. Det skulle inngÄs i full forstÄelse med hverandre.D. Det skulle ikke utsettes unÞdvendig.
OPPSUMMERINGSSIDE
1. Bibelen sier oss at der er en Herre, en tro og (1)_____ 15 dÄper. _____ 5 dÄper. _____ 12 dÄper. _____ En dÄp.
2. Underviste Jesus om behovet for dÄp? (1)_____ Ja._____ Nei.
3. Jesus var dĂžpt ved (1)_____ Helling._____ Sprinkling. _____ Neddykking.
4. Ordet dÄp betyr Ä (1)_____ Bli lykkelig._____ Dusje._____ Helle._____ Dyppe under, eller neddykket.
5. De mange dÄpsetterligningene i dag ble gitt oss av (1)_____ Kristus._____ Apostlene._____ Villfarne menn.
6. Kryss av de tingene en person skulle gjÞre for Ä forberede seg til dÄp: (4)_____ Les gjennom Bibelen 5 ganger._____ Tro sannheten._____ Erfar omvendelse._____ Be uavlatelig i 10 dager._____ Tilbring 40 dager fastende._____ LÊr Guds krav._____ Angre, og gi avkall pÄ synden.
7. DÄpen er et symbol pÄ (1)_____ Verdens skapelse._____ Bibelen._____ Himmelen._____ Kristi dÞd, begravelse og oppstandelse._____ Englene.
8. En nyomvendt dĂžpt kristen er en (1)_____ Ă ndelig baby._____ Ă ndelig voksen.
9. DÄpen er, nÄr den inngÄs i bÞnn, oppriktighet og forstÄelse, en (1)_____ Offentlig bekjennelse av omvendelsen._____ Betyr ikke mer enn en svÞmmetur._____ Sikrer at en person aldri mer blir fristet.
10. Er barnedÄp bibelsk? (1)_____ Ja._____ Nei.
11. Noen barn er klar til dÄp tidligere enn andre. (1)_____ Sant._____ Feil.
12. Er det alltid nÞdvendig for en person Ä bruke mange uker og mÄneder pÄ Ä bli klar til dÄp?_____ Ja. _____ Nei.
13. Kan en person erfare sann dÄp uten Ä bli medlem av menigheten? (1)_____ Ja._____ Nei.
14. Jeg Þnsker Ä bli dÞpt ved neddykking sÄ snart som mulig._____ Ja._____ Nei._____ Jeg er dÞpt ved neddykking.